I en ny dom fra Gulating lagmannsrett har retten klargjort hvordan treårsregelen i statsansatteloven § 9 tredje ledd skal forstås. Dommen slår fast at ansatte som allerede har en fast stilling i virksomheten, ikke har krav på fast ansettelse i en midlertidig stilling selv om de passerer treårsgrensen.
Bakgrunnen for saken
Saken gjaldt en kvinne (her omtalt som «A») som hadde en fast stilling som konsulent i Kriminalomsorgen. I 2019 søkte hun på en midlertidig stilling som domsadministrator ved regionkontoret, og ble ansatt i denne med hjemmel i statsansatteloven § 9 første ledd bokstav a.
Stillingens varighet ble forlenget flere ganger, og i april 2022 hadde hun vært sammenhengende midlertidig ansatt i over tre år. Med henvisning til statsansatteloven § 9 tredje ledd krevde hun fast ansettelse i den aktuelle stillingen, men arbeidsgiver avslo og mente at stillingen måtte lyses ut på vanlig måte. Saken endte i retten.
Lagmannsrettens vurdering
Hovedspørsmålet i saken var om treårsregelen i statsansatteloven gir rett til fast ansettelse i en midlertidig stilling, selv for personer som allerede er fast ansatt i virksomheten.
I motsetning til tingretten, konkluderte lagmannsretten med at treårsregelen ikke gjelder for ansatte som allerede har en fast tilknytning til arbeidsgiver. Retten viste til at hensynet bak regelen er å sikre forutsigbarhet og stabilitet for arbeidstakere i langvarige midlertidige ansettelser – et hensyn som etter rettens syn ikke er like aktuelt når vedkommende allerede har fast stilling i virksomheten.
Lagmannsretten viste til lovens forarbeider, der det fremgår at fast ansettelse etter tre år kun er aktuelt for arbeidstakere uten annen fast stilling i virksomheten. Det ble også lagt vekt på at den faste tilknytningen til arbeidsgiver allerede gir arbeidstakeren et stillingsvern, og at en automatisk fast ansettelse i den midlertidige stillingen ikke er nødvendig.
Ikke i strid med EU-retten
Retten vurderte også om dette synet kunne komme i konflikt med EUs direktiv 1999/70/EF om midlertidige ansettelser, som skal forhindre misbruk av gjentatte midlertidige kontrakter. Lagmannsretten konkluderte med at dommens tolkning ikke er i strid med direktivet, ettersom det ikke forelå et misbruk av midlertidighet og fordi A fortsatt hadde et reelt stillingsvern gjennom sin opprinnelige faste stilling.
Videre prosess
Det er foreløpig uvisst om dommen vil bli anket til Høyesterett. Uansett representerer avgjørelsen en viktig avklaring for statlige arbeidsgivere og ansatte som midlertidig går over i andre roller innen samme virksomhet. Dommen kan få konsekvenser for praktiseringen av statsansatteloven i årene som kommer.
