Det er ingen generell rett til fri juridisk assistanse dersom du blir sagt opp på jobben, men det er flere muligheter til gratis hjelp eller dekning av kostnadene. Først og fremst er det den offentlige ordningen for fri rettshjelp og bistand fra fagforeningen man eventuelt er medlem av.
I denne artikkelen ser vi på dine rettigheter og muligheter i denne forbindelse.
Du er oppsagt. Hva gjør du?
En oppsigelse fra arbeidsplassen er både svært ubehagelig og en potensiell krise for din personlige økonomi. Det er imidlertid et sterkt oppsigelsesvern i Norge, og du bør snarest få klargjort dine rettigheter. Blant annet er det sterke formkrav til at en oppsigelse skal være gyldig, og det er mange frister å forholde seg til.
Umiddelbart bør du be om en skriftlig begrunnelse for oppsigelsen dersom den ikke fremkommer, og et forhandlingsmøte.
Å få juridisk bistand på et tidlig tidspunkt kan være avgjørende for sakens gang og dine rettigheter. Du kan når som helst kontakte våre advokater for en vurdering.
Fri rettshjelp
Oppsigelse fra arbeidsgiver er et av de prioriterte områdene for den offentlige ordningen for fri rettshjelp.
«Arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold” kan innvilges fritt rettsråd etter rettshjelpslovens §11 og fri sakførsel etter §16.»
Det er Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) som avgjør en søknad om fri sakførsel eller fritt rettsråd. Normalt er det advokaten som søker, men det er adgang til å søke om dette som privatperson også.
Den 15. oktober 2025 trådte det i kraft flere viktige endringer i rettshjelpsloven. Av særlig betydning er endringene i det økonomiske vilkåret for fri rettshjelp, samt innføringen av en ny egenandelsordning. I det følgende redegjør vi for reglene som gjelder for fri rettshjelp – både før og etter 15. oktober 2025.
Les mer om erstatning ved oppsigelse eller avskjed her
Inntektsgrenser for fri rettshjelp – før 15. oktober 2025
Fri rettshjelp er behovsprøvd. Det vil si at det er øvre grenser for inntekter og formue for at man skal kunne kvalifisere for bistand under ordningen.
Disse grensene er per 2025:
Enslig person
- Maks bruttoinntekt per år: 350 000 kroner
- Maks nettoformue: 150 000 kroner
Par:
- Maks bruttoinntekt per år: 540 000 kroner
- Maks nettoformue: 150 000 kroner
Har du en inntekt over 100 000 kroner, må du betale en egenandel. Per 2025 utgjør egenandelen for fritt rettsråd 1 x offentlig salærsats (1215 kroner). For fri sakførsel er egenandelen 8 x offentlig salærsats (9720 kroner)
Nye regler i rettshjelpsloven med virkning fra 15. oktober 2025
Innledning
Her går vi gjennom de mest sentrale endringene og hvordan disse vil påvirke deg som søker og mottar fri rettshjelp etter en oppsigelse.
Dersom saken din er påbegynt etter 15. oktober 2025, vil endringene i rettshjelpsloven påvirke deg. Tidspunktet saken anses startet er normalt da det inngås avtale om juridisk bistand, eksempelvis ved oversendelse og godkjenning av en oppdragsbekreftelse.
Endringer i det økonomiske vilkåret for fri rettshjelp
Ordningen med konkret fastsatte inntekts- og formuesgrenser er ikke videreført i den nye rettshjelpsloven. Det følger nå av rettshjelpsloven §§ 11 og 16 at en person må ha en betalingsevne som ikke overstiger 5 x folketrygdens grunnbeløp – tilsvarende kr 650.800,- for å kunne få innvilget fri rettshjelp. Det avgjørende for om søkeren kan ha rett på fri rettshjelp, er altså vedkommendes betalingsevne.
Dispensasjonsadgangen er fjernet
Tidligere åpnet rettshjelpsloven for at søkere kunne søke om dispensasjon når de hadde inntekt og formue over de bestemte grensene. Forutsetningen var da at utgiftene til juridisk bistand var å anse som betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon. En slik dispensasjonsadgang er ikke videreført i den någjeldende rettshjelpsloven.
For de saker som berøres av endringene i rettshjelpsloven, er kravet om at søkerens betalingsevne ikke overstiger 5 x folketrygdens grunnbeløp nærmest absolutt. Den klare hovedregelen er dermed at søkeren ikke har rett til å få innvilget fri rettshjelp når betalingsevnen overstiger 5G.
Hvordan beregnes betalingsevnen?
Det følger av rettshjelpsforskriften § 1 at betalingsevnen er «[…] søkerens bruttoinntekt og halvparten av nettoformuen, delt på grunnbeløpet i folketrygden». Søkerens betalingsevne fastsettes dermed ved å dele summen av søkerens bruttoinntekt og halve nettoformue på folketrygdens grunnbeløp. Per 1. mai 2025 er folketrygdens grunnbeløp kr 130.160,-. Eksempelvis vil beregningen se slik ut for en enslig søker med kr 500.000,- i bruttoinntekt og kr 100.000,- i nettoformue:
(kr 500.000,- + (kr 100.000,- x 0,5)) / kr 130.160,- = 4,23
I eksempelet her har søkeren en betalingsevne på 4,23. Ettersom betalingsevnen ikke overstiger 5G, kan søkeren ha rett til å få innvilget fri rettshjelp.
Dersom søkeren har en negativ formue følger det av rettshjelpsforskriften § 1 annet punktum at betalingsevnen skal settes lik null.
Beregningen av betalingsevnen når søkeren er gift eller samboer
Rettshjelpsforskriften § 2 angir at når en søker som er gift eller «lever sammen med andre med felles økonomi» beregnes betalingsevnen ved å legge sammen bruttoinntekten og nettoformuene når betalingsevnen skal fastsettes etter rettshjelpsforskriften § 1. Søkerens betalingsevne skal så utgjøre 0,6 ganger den samlede betalingsevnen.
Dersom du ønsker å se et eksempel på hvordan betalingsevnen regnes ut for en søker som er gift eller samboer, kan du trykke deg videre til denne artikkelen.
Bruttoinntekt og nettoformue
I bruttoinntekten inngår søkerens alminnelige og skattbare inntekt, jf. rettshjelpsforskriften § 3. Her er det både tale om inntekt i, og utenfor næringsforhold, før eventuelle fradrag. Inntekt som ikke er skattepliktig skal holdes utenfor beregningen, eksempelvis sosialstønad eller stønad til barnebidrag.
Med nettoformuen menes søkerens samlede formue fratrukket samlet gjeld, med unntak for visse formuesgoder, jf rettshjelpsforskriften § 4. De formuesgodene som ikke skal tas med i beregningen av nettoformuen er uttrykkelig opplistet i rettshjelpsforskriften § 4.
Nytt fradrag for forsørgeransvar
En annen sentral endring i rettshjelpsloven er at det er innført et nytt fradrag for for søkere som har forsørgeransvar for barn, jf. rettshjelpsloven §§ 11 tredje ledd og § 16 tredje ledd. Beregningsmetoden for forsørgeransvarsfradraget finner man i rettshjelpsforskriften § 6 første og annet ledd:
«(1) […] Fradraget er 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med ett barn, 0,65 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med to barn, og 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med tre eller flere barn.
(2) For en søker som er gift eller som lever sammen med andre med felles økonomi, skal det gjøres et felles fradrag etter fastsettingen av betalingsevnen etter § 2.»
Fradraget øker altså i tråd med hvor mange barn søkeren har forsørgeransvar for. Beregningen kan også stille seg annerledes avhengig av om søkeren er enslig eller gift eller samboer.
Dersom du ønsker å se eksempler på hvordan forsørgeransvarsfradraget påvirker søkerens betalingsevne, kan du trykke deg videre til denne artikkelen.
Ny egenandelsordning
Innledning
Etter de nye reglene i rettshjelpsloven skal egenandelen søkeren plikter å betale fastsettes med utgangspunkt i søkerens betalingsevne, jf. rettshjelpsloven § 9 første ledd fjerde punktum. Dersom søkeren har en betalingsevne som ikke overstiger én ganger folketrygdens grunnbeløp – kr 130.160,- – skal det ikke betales egenandel, jf. rettshjelpsloven § 9 første ledd femte punktum.
Hvor stor er egenandelen?
Egenandelen rettshjelpsmottakeren plikter å betale i en behovsprøvd sak er mellom 1 og 99 prosent av de samlede utgiftene ved bistanden, jf. rettshjelpsforskriften § 7 første ledd. Prosentsatsen som skal legges til grunn fastsettes ut fra søkerens betalingsevne på søknadstidspunktet. Samlet sett innebærer endringen at desto høyere betalingsevne mottakeren har, desto større prosentandel av utgiftene til juridisk bistand plikter vedkommende å betale.
Hvordan beregnes egenandelen?
Beregningsmetoden for egenandelen er angitt i rettshjelpsforskriften § 7. Formelen som skal legges til grunn er den følgende:
100 x [0,01 + 0,0125(betalingsevne – 1)^2 + (0,0125(betalingsevne – 1)^3]
Denne beregningen tar utgangspunkt i en ikke-lineær formel, der egenandelen øker i tråd med mottakerens betalingsevne. Dersom du ønsker å se eksempler på hvordan egenandelen rettshjelpsmottakeren plikter å betale kan variere, kan du trykke deg videre til denne artikkelen.
Hvem passer fri rettshjelp for?
Med relativt lave inntektsgrenser, er fri rettshjelp egnet først og fremst for deg som har hatt liten inntekt foregående år.
Der saken faller inn under de gamle reglene, vil de fleste med fast jobb over tid ofte falle utenfor ordningen. For saker som er påbegynt etter 15.oktober 2025, vil flere som følge av endringene i rettshjelpsloven kunne ha rett til å få innvilget fri rettshjelp.
Imidlertid kan man ved oppsigelse få 18 ukers karantene før en har rett på dagpenger, om en er sagt opp på grunn av forhold ved deg som arbeidstaker. Sammen med det forhold at dagpengene grovt og upresist utgjør 2/3 av lønnsinntektene kan det likevel være at en faller innunder ordningen.
Les også: Avskjed vs oppsigelse – advokaten forklarer
Fagforeningen hjelper deg
Dersom du er fagorganisert, vil organisasjonen din ofte kunne tilby juridisk bistand i oppsigelsessaker – som regel vederlagsfritt.
Fagforeningen vil også kunne delta i drøftelsesmøter og forhandlingsmøter med arbeidsgiver, så det er praktisk å bruke deres advokater.
Det største organisasjonene har egne juridiske avdelinger, mens andre benytter eksterne advokatfirmaer.
Dekning av advokatutgifter i sluttpakke fra arbeidsgiver
I oppsigelsessaker spiller forhandlingene med arbeidsgiver en stor rolle. Hvis du gjennom din advokat bestrider oppsigelsen, er det mange måneders ventetid før saken kommer opp for retten.
Mange bedrifter vil da kunne akseptere å gi en sluttpakke til arbeidstaker mot at oppsigelsen aksepteres. Sluttpakken består gjerne av et beløp som tilsvarer et visst antall måneders lønn, med arbeidstakerens eventuelle omkostninger i tillegg.
Advokaten vil alltid jobbe for at advokatsalærene inkluderes i sluttpakken.
Les også: Rettigheter ved nedbemanning
Du vinner saken – arbeidsgiver betaler dine saksomkostninger
Dersom saken ikke blir avgjort før den kommer til domstolene, må du – med advokatens hjelp – fremme krav om at motparten, altså arbeidsgiver, dømmes til å betale dine saksomkostninger.
Vinner du saken. kan det være gode muligheter for at de gjør det. Det er imidlertid helt opp til dommerens skjønn, og noen ganger avkorter de advokatenes salærer.
En erfaren arbeidsrettsadvokat reduserer utgiftene
Hvis du ikke får dekket advokatutgiftene fullt ut, er det viktig for deg med en advokat som ikke bruker unødvendig mange timer og oppnår lite.
Her er det stor forskjell mellom en advokat som tar sin første arbeidsrettssak og en advokat som har drevet innenfor dette fagfeltet i årevis.
En rutinert arbeidsrettsadvokat danner seg raskt et bilde av din sak ut fra tilsvarende saker han har ført tidligere. Slik kan man umiddelbart angripe formelle feil fra arbeidsgiver, stille krav på dine vegne i forhandlingsmøte, og kanskje overbevise arbeidsgiveren om å komme til en ordning med deg på et tidlig tidspunkt.
I tillegg vil det selvfølgelig være betryggende å ha en advokat som er kjent med dine rettigheter, og hvordan de kan håndheves.
Innledende gratis saksvurdering
Som nevnt er det viktig å reagere raskt dersom du får en oppsigelse, eller et varsel om oppsigelse fra arbeidsgiver. Send oss en uforpliktende e-post via skjemaet nederst på siden, og vi gir deg en rask tilbakemelding på hva vi kan hjelpe med.
Vanlige spørsmål
Kan jeg få fri rettshjelp hvis jeg blir sagt opp av arbeidsgiver?
Ja. Du kan få innvilget fri rettshjelp, det vil si fritt rettsråd og fri sakførsel, hvis du er under de gjeldende inntekts- og formuesgrensene.
Hva er grensene for fri rettshjelp i arbeidsrettssaker?
Inntektsgrensene for enslig og par er henholdsvis 350 000 og 540 000 kroner i bruttoinntekt. I tillegg skal du ikke ha høyere netto formue enn 150 000 kroner (2023).
Hvor mye koster en arbeidsrettsadvokat?
Pris per time varierer ut fra advokatens erfaring og saksområde. En erfaren advokat vil på den annen side trenge færre timer. Kontakt vårt advokatfirma på denne siden, og vi kan gi deg et anslag på hvor mye din sak kan koste.
Kilder
Lov om fri rettshjelp (Rettshjelpsloven)
https://www.statsforvalteren.no/portal/folk-og-samfunn/fri-rettshjelp/
