Hvis du blir avskjediget fra jobben kan du ha rett på fri rettshjelp, dersom du ligger under inntektsgrensene. Det er imidlertid også andre muligheter for å redusere kostnadene. Vi ser nærmere på dette i denne artikkelen.
Forskjellen på avskjed og oppsigelse av arbeidsforhold
“Avskjed” betyr at du må gå på dagen, og at retten på lønn opphører samtidig. Ved en oppsigelse kan du jobbe ut den oppsigelsestiden som er oppgitt i arbeidskontrakten, eller i arbeidsmiljøloven hvis det ikke står noe. Du vil også få lønn i oppsigelsestiden.
Det er klart at en avskjed er et mye mer dramatisk virkemiddel med større konsekvenser for deg som arbeidstaker. Ikke bare står du plutselig uten jobb, men du vil også få problemer med å forklare deg om dette når du søker nye jobber.
Det vil derfor være viktig å oppsøke juridisk hjelp umiddelbart for å bestride avskjeden eller begrense skadevirkningene av den.
Les mer om oppsigelse og rettigheter her
Retten til fri rettshjelp ved avskjed
Det er en offentlig ordning som kalles “Fri rettshjelp”. Gjennom denne kan du få støtte til nødvendige advokatutgifter i blant annet saker som gjelder opphør av arbeidsforhold.
Her kan du få bistand til fritt rettsråd og fri sakførsel fra advokat. Bistanden gis av Statsforvalteren. Advokaten vil undersøke dine muligheter for fri rettshjelp og søke for deg.
Ordningen er imidlertid behovsprøvd. Det betyr at du ikke skal tjene så mye eller ha for mye innestående på konto for å få fri rettshjelp. Dersom saken din er påbegynt før 15. oktober 2025 er det disse inntekts- og formuesgrensene som gjelder:
Inntekt for enslig: 350 000 kroner i året Inntekt for par: 540 000 i året.
Øvre grense nettoformue: 150 000 kroner.
Har du inntekt over 100 000 kroner i året må du betale en egenandel.
For saker påbegynt etter 15. oktober 2025 gjelder det nye regler i rettshjelpsloven. I disse sakene er det ikke konkret fastsatte inntekts- og formuesgrenser som avgjør hvorvidt søkeren kan ha krav på fri rettshjelp, men en mer dynamisk beregning av søkerens betalingsevne. Vi tar deg gjennom de nye reglene i denne artikkelen.
Avskjed er som oftest begrunnet i arbeidstakers forhold, hvilket i tilfelle medfører at den som er avskjediget mister retten på dagpenger i 18 uker fra avskjedstidspunktet. Dette vil for en del medføre at de faktisk får rett til fri rettshjelp da det lite sannsynlig at de vil nå inntektsgrensene i inneværende år.
Les også: Avskjed vs oppsigelse – advokaten forklarer
Det er klart at en avskjed er et mye mer dramatisk virkemiddel med større konsekvenser for deg som arbeidstaker. Ikke bare står du plutselig uten jobb, men du vil også få problemer med å forklare deg om dette når du søker nye jobber.
Nye regler i lov om fri rettshjelp
Hvilke saker berøres av de nye reglene?
Endringene i rettshjelpsloven gjelder bare for «[…] saker der oppdraget i den aktuelle rettsråds- eller saksførselsaken er påbegynt etter at reglene har trådt i kraft», jf. rettshjelpsforskriften § 25. Ettersom de nye reglene trådte i kraft 15. oktober 2025, vil endringene kun påvirke deg dersom saken din er påbegynt etter dette tidspunktet. En sak anses vanligvis startet når det inngås en avtale om juridisk bistand.
For saker som ble påbegynt før 15. oktober 2025, gjelder rettshjelpsloven slik den lød før endringene trådte i kraft, jf. rettshjelpsforskriften § 23 annet punktum.
Endringer i det økonomiske vilkåret for fri rettshjelp
Ny øvre grense og beregningsmodell for fri rettshjelp
Grunnforutsetningen for at en søker skal ha rett til fri rettshjelp i en behovsprøvd sak er at vedkommendes betalingsevne ikke overstiger 5 ganger folketrygdens grunnbeløp, jf. rettshjelpsloven §§ 11 og 16.
Kravet til at søkerens betalingsevne ikke overstiger 5 ganger folketrygdens grunnbeløp er tilnærmet absolutt. Dette skyldes at dispensasjonsadgangen i den tidligere rettshjelpsloven ble fjernet ved endringene som trådte i kraft 15. oktober 2025.
For enslige søkere beregnes betalingsevnen ved å dele summen av bruttoinntekt og halv nettoformue på folketrygdens grunnbeløp, jf. rettshjelpsforskriften § 1. Per 1. mai 2025 er folketrygdens grunnbeløp kr 130.160,-. Eksempelvis vil beregningen se slik ut for en enslig søker kr 500.000,- i bruttoinntekt og kr 100.000,- i nettoformue:
(kr 500.000,- + (kr 100.000,- × 0,5)) ÷ kr 130.160,- = 4,23
I det gitte eksempelet har søkeren en betalingsevne på 4,23. Ettersom betalingsevnen ikke overstiger 5 ganger folketrygdens grunnbeløp, kan søkeren ha rett til å få innvilget fri rettshjelp.
For søkere som er gift eller lever sammen med andre med felles økonomi, beregnes betalingsevnen på en litt annen måte. Rettshjelpsforskriften § 2 angir at betalingsevnen i slike situasjoner beregnes ved å legge sammen bruttoinntektene og nettoformuene. Søkerens betalingsevne skal utgjøre 0,6 ganger den samlede betalingsevnen.
Et eksempel på hvordan betalingsevnen beregnes for en søker som er gift eller samboer finner du i denne artikkelen
Hva menes med «bruttoinntekt» og «nettoformue»?
Med «bruttoinntekt» menes søkerens alminnelige og skattbare inntekt, jf. rettshjelpsforskriften § 3. Inntekt som ikke er skattepliktig, eksempelvis sosialstønad, skal holdes utenfor beregningen av søkerens bruttoinntekt.
Med «nettoformue» menes søkerens samlede formue fratrukket samlet gjeld, med unntak for visse formuesgoder, jf. rettshjelpsforskriften § 4. Formuesgodene som ikke skal tas med i beregningen av nettoformuen er angitt i rettshjelpsforskriften § 4 annet ledd.
Forsørgeransvarsfradrag
Det er innført et nytt fradrag for søkere som har forsørgeransvar for barn, jf. rettshjelpsloven §§ 11 tredje ledd og § 16 tredje ledd. Beregningsmetoden for forsørgeransvarsfradraget kan utledes fra rettshjelpsforskriften § 6 første og annet ledd:
«(1) […] Fradraget er 0,5 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med ett barn, 0,65 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med to barn, og 0,75 ganger folketrygdens grunnbeløp for søkere med tre eller flere barn.
(2) For en søker som er gift eller lever sammen med andre med felles økonomi, skal det gjøres et felles fradrag etter fastsettingen av betalingsevnen etter § 2.»
Kort forklart innebærer fradraget at desto flere barn søkeren har forsørgeransvar for, desto større fradrag vil vedkommende være berettiget til. Fradraget trekkes fra betalingsevnen som kalkuleres etter enten rettshjelpsforskriften §§ 1 eller 2, avhengig av om søkeren er enslig eller gift eller samboer.
Eksempler på hvordan forsørgeransvarsfradraget påvirker søkerens betalingsevne finner du her.
Ny egenandelsordning
Hva er egenandelen?
At mottakeren av fri rettshjelp plikter må betale en egenandel, vil si at vedkommende er økonomisk ansvarlig for en del av de løpende utgiftene ved juridisk bistand. Egenandelen beregnes med utgangspunkt i søkerens betalingsevne, jf. rettshjelpsloven § 9 første ledd fjerde punktum.
Dersom søkerens betalingsevne ikke overstiger én ganger folketrygdens grunnbeløp – kr 130.160,- – skal det ikke betales egenandel, jf. rettshjelpsloven § 9 første ledd femte punktum.
Egenandelen mottakeren plikter å betale i en behovsprøvd sak, eksempelvis en arbeidsrettslig tvist, er mellom 1 og 99 prosent av de samlede utgiftene, jf. rettshjelpsforskriften § 7 første ledd. Det er søkerens betalingsevne på søknadstidspunktet som skal legges til grunn ved vurderingen.
Beregningen av egenandelen
Rettshjelpsforskriften § 7 angir hvordan egenandelen skal beregnes. Formelen som skal legges til grunn er:
100 × [0,01 + 0,0125(betalingsevne – 1)² + (0,0125(betalingsevne – 1)³]
Beregningsmetoden innebærer at egenandelen øker i tråd med mottakerens betalingsevne. Dersom du ønsker å se hvordan størrelsen på egenandelen kan variere, kan du trykke deg videre til denne artikkelen.
Gratis hjelp fra fagforeningen?
Mange fagforeninger har en egen juridisk avdeling som kan bistå deg kostnadsfritt, utover fagforeningskontingenten. For de med dette tilbudet tilgjengelig vil det være naturlig å starte med å kontakte fagforeningen.
Foreningen vil bl.a. kunne bistå deg på møter med bedriftsledelsen, og hjelpe til med å tale din sak.
Om fagforeningen ikke når frem med dine krav eller bistanden avsluttes pga. begrensning i ytelsene eller tilsvarende kan du fortsatt ha krav på fri rettshjelp, enten ved fritt rettsråd eller fri rettshjelp.
Hva med deg som faller utenom?
De som er mest utsatte for avskjed i arbeidslivet er imidlertid oftest de som ikke har noen fagforening i ryggen, eller der hvor fagforeningens bistand kommer til kort.
I visse arbeidsmarkeder med stort innslag av unge arbeidstakere eller bruk av utenlandsk arbeidskraft kan det være useriøse arbeidsgivere med en lemfeldig omgang med kontrakter, oppsigelser, lønnsutbetalinger og bruk av avskjed på dagen.
Samtidig er inngangsporten til fri rettshjelp ganske smal. Du skal ikke ha tjent mye penger for å kunne benytte deg av den.
Det imidlertid en mulighet for at du kan få dekket advokathonorarer av motparten hvis du vinner fram i rettssystemet eller får forhandlet fram en sluttpakke.
Les også: Rettigheter ved nedbemanning
Forhandling om sluttpakke
Dersom det ikke er av stor betydning for deg å bli gjeninnsatt i stillingen du er blitt avskjediget fra, er ofte det beste advokaten kan gjøre for deg å komme til en god sluttpakke, sluttavtale eller fratredelsesavtale. Dette er tre begrep som omhandler samme omstendighet – at partene enes om å avslutte arbeidsforholdet.
En sluttpakke er ment å være en minnelig avtale, som tar høyde for usikkerheten av rettmessigheten i avskjeden for begge parter. Om avskjed er gitt i saken er det vanlig at avskjeden trekkes ifm. inngåelse av sluttavtale.
Sluttpakken består gjerne av noen måneders lønn, dekning av dine omkostninger og en vanlig arbeidsattest.
Det kan være muligheter for å få en slik sluttpakke selv arbeidsgiver skulle ha gode kort på hånden i en avskjedssak. Arbeidsgivere vil ofte ha et sterkt ønske om å bli ferdig med saken framfor å vente i flere måneder i rettssystemet på en avklaring, og i tillegg er ingen sak avgjort før den faktisk har vært i rettssystemet og rettskraftig dom foreligger.
Dekning av sakskostnader i retten
Hvis saken må sendes til retten, krever din advokat dekning av saksomkostninger fra motparten. I tillegg kan du kreve erstatning for det økonomiske tapet du har blitt påført, og kanskje også framtidige tap.
I og med at en avskjedigelse må anses særlig belastende for arbeidstaker, kan du også ha rett til en billighetserstatning / oppreisningserstatning. Den utmåles i så fall etter skjønn av domstolen.
Erfarne arbeidsrettsadvokater reduserer utgiftene og gir bedre resultater
Om du er berettiget til fri rettshjelp eller ikke, er det avgjørende for deg at du får en advokat som kan levere de beste resultatene, og helst til en lavest mulig pris.
Advokatfirmaer som spesialiserer seg på arbeidsrett har den fordelen at de raskt ser formelle feil fra arbeidsgiver ved en avskjedigelsesprosess, og at de raskt kan vurdere grunnlaget for avskjeden. En hurtig avklaring her vil redusere antallet arbeidstimer, og gjøre regningen mindre totalt sett.
Dine muligheter til å få en god ordning med arbeidsgiver om en minnelig løsning – sluttpakke eller gjeninntredelse i stillingen – øker med advokatens kunnskaper og innsikt i fagområdet.
Det gjelder også dine muligheter til å vinne saken i domstolen.
Advokatene våre har lang erfaring med arbeidsrett, og bistår deg gjerne i saken din. Kontakt vårt advokatfirma ved å sende oss epost via skjemaet under artikkelen, og vi ser hva vi kan gjøre for deg.
Vanlige spørsmål
Hva er fri rettshjelp?
Fri rettshjelp er en offentlig ordning som kan dekke sakskostnader for søkere med få egne ressurser innenfor viktige sosiale og økonomiske saksområder, som trygderett, konflikter i husleieforhold og oppsigelse av arbeidsforhold.
Kan jeg få fri rettshjelp ved avskjed fra arbeidsforhold?
Ja. Fri rettshjelp omfatter hjelp til arbeidstaker ved opphør av arbeidsforhold, herunder avskjed. Det forutsetter imidlertid at du ligger under inntekts- og formuesgrensen for denne ordningen.
Kan advokaten hjelpe meg med å få fri rettshjelp?
Ja. Dersom du synes berettiget, vil advokaten rutinemessig søke om fri rettshjelp fra Statsforvalteren.
Kilder:
Rundskriv til fri rettshjelp
NOU 2020:5 Likhet for loven
Lov om fri rettshjelp (Rettshjelpsloven)
